Hvor ofte har du sagt dette til en kollega, en medarbeider, en venn eller et familiemedlem? Helt sikkert mange ganger, du også. Og tanken er god…
Det du ikke kjenner til
Svaret du får på spørsmålet om hva du trenger, vil avhenge av flere ting:
- Tillitsforholdet mellom dere
- Den andres erfaringer med dette spørsmålet
- Den andres erfaring med deg
- Den andres sinnsstemning
- Kompleksiteten i utfordringen
For deg som stiller spørsmålet er utfordringen å forstå den andre basert på listen over. Du kjenner kanskje til andre muligheter enn den andre? Kanskje har du tidligere vært i en lignende situasjon? Da har du, uansett, et annet utgangspunkt enn den andre. Det gjør at du nok ikke før det svaret du ønsker.
«Du kan ikke ønske deg noe du ikke vet finnes!»
Tillit er nøkkelen
Mange snakker om psykologisk trygghet. Er det «bare» en mote?
Kanskje er det det, også. Men, tenk deg at du ikke har tillit til at personen som spør deg vil deg vel. Hva gjør du da? Du tilpasser, etter beste evne. Kanskje du tenker noe som «Hva vil hen at jeg skal svare?» eller «Hva er det lureste svaret nå?». Dermed setter du i gang en annen refleksjon i deg enn du burde. Og da finner du kanskje ikke den beste løsningen…
Med nok psykologisk trygghet vil du kunne svare noe som «Jeg vet ikke» eller «Jeg er usikker». Dermed åpnes det en dør til samarbeid. Selv om suksessen ikke er garantert ennå. Fordelene er at med denne tryggheten og tilliten settes bedre refleksjoner i gang og den som blir spurt slipper å bruke energi på vurderinger, som de over.
Erfaring
Nå har du og jeg kun våre egne erfaringer. Lager vi et rom for å utforske utenfor disse kan vi sammen skape nye erfaringer. Så kan erfaringene omdannes til atferd, som så testes ut i situasjonen. Sammen kan vi så se på resultatene av det vi kom frem til sammen. Og fordi rommet til å utforske er skapt fortsetter vi med å utforske, utvikle, forbedre, fjerne og legge til. Dét er psykologisk trygghet i virkeligheten.
